«Det globale økonomiske systemet som de fleste land har operert under de siste 80 årene er i ferd med å tilbakestilles og verden er på vei inn i en ny æra. Eksisterende regler utfordres, mens nye ennå ikke har dukket opp» skriver IMF i sin seneste World Economic Outlook-rapport.

I rapporten antyder IMF en lavere vekstprognose for den globale økonomien i 2025 som en konsekvens av økende handelsspenninger, politisk usikkerhet og global ustabilitet.

I møte med denne turbulensen, som er symptomer på større og underliggende samfunnsutfordringer som sosiale ulikheter, klima- og naturkriser, er det på tide å revurdere rammene som har styrt verdensøkonomien i nesten et århundre.

Den siste rapporten fra Naturpanelet understreker at dagens økonomiske system er en av hovedårsakene til disse utfordringene, og peker på behovet for å transformere nåværende økonomiske og finansielle systemer ut ifra ny økonomisk tenkning.

Den globale bevegelsen for livskvalitetsøkonomi (Wellbeing Economy Alliance) mener at økonomien må legge til rette for verdighet, natur, mening, rettferdighet og deltagelse, fremfor et overfokus på kvantitative indikatorer på fremgang slik som BNP.

BNP forteller oss ikke hvorvidt folk er lykkelige eller om økosystemene vi er avhengige av er sunne og motstandsdyktige. Dette er åpenbart for de fleste, allikevel forblir BNP og bedrifters vekstambisjoner av de viktigste indikatorene på framgang og utvikling.

Det er på tide å utforske økonomiske tilnærminger som er mer tverrfaglige og inkluderer et større mangfold av ideer og konsepter som forholder seg til miljø, omsorgsarbeid, makt og penger på en bedre måte.

Slike tilnærminger, med hensikt om å skape livskvalitet i befolkningen framfor kvantitativ vekst, vil kjennetegne en mer robust økonomi i møte med krisene vi står overfor.

Hva betyr dette i praksis? Noen forslag inkluderer nye institusjoner som hensyntar framtidige generasjoner, bedriftsmodeller som dyrker interessene til arbeidere og lokalsamfunn fremfor krav fra investorer, juridisk innovasjon som gjør natur til et subjekt med rettigheter.

Dette arbeidet er allerede i gang. I snart to tiår har økonomistudenter over hele verden krevd reform og en ny måte å undervise og praktisere økonomi på som hjelper dem å håndtere utfordringer som klimakollaps og ulikhet.

EU sin «Beyond Growth»-konferanse blir sett på som et vendepunkt rundt diskusjoner om hvordan Europa kan tilrettelegge for bærekraftig velstand.

Wales er det første landet i verden som har lovfestet rettighetene til framtidige borgere gjennom en lov om framtidige generasjoners velvære fra 2015.

I Norge eksperimenteres det med nasjonale folkeplaner som skal øke folks medbestemmelse i viktige økonomiske saker, enten det gjelder bærekraftig forbruk eller bruken av vår felles oljeformue.

Virksomheter som Kooperativet, Northern Playground, Nedenfra, Cultura Bank er alle eksempler på innovasjon som plasserer sirkulære løsninger og sosialt entreprenørskap som tar utgangspunkt i lokale utfordringer og behov i sentrum.

Disse initiativene representerer frøene til en ny æra av økonomisk tenkning som setter folk og planeten i sentrum. En slik æra vil ikke skapes over natten, men krever systemiske endringer, slik at initiativer som dette blir normen framfor unntakene.

En livskvalitetsøkonomi vil kreve modige politiske og økonomiske aktører som tar vanskelige avgjørelser som ikke alltid vil gagne dem på kort sikt.

Utfordringene i det 21. århundre vil derimot kreve økonomisk tenkning og systemer som fremmer verdier på lang sikt.

Æraen for en livskvalitetsøkonomi har kommet.